Styrets oppgaver og ansvar

Kretsstyrets arbeid dekker fire hovedplikter, i tråd med god styringspraksis.
Forvaltningsplikten
Forvaltningsplikten til et styre handler om ansvaret for at virksomheten drives godt og forsvarlig. Styret gjør dette gjennom å fastsette mål, strategier og rammer for organisasjonen. Dette benytter administrasjonen som retningslinjer for sitt arbeid med å drive kretsen.
Styrets oppgaver knyttet til forvaltning er:
- Fastsette mål, ambisjoner og strategiske prioriteringer
- Iverksette kretstingets vedtak, og vedtak av forbundstinget eller forbundsstyret som er rettet mot krets
- Sikre forsvarlig organisering av kretsens arbeid
- Følge opp økonomi, budsjett, ressursbruk og risikostyring
- Behandle saker av prinsipiell eller vesentlig karakter
Tilsynsplikten
Tilsynsplikten handler om styrets ansvar for å føre kontroll med virksomheten. Et styre skal føre kontroll med at virksomheten drives i tråd med lover og vedtak. I praksis gjøres dette gjennom daglig leders rapportering i styremøter, og i dialog mellom styreleder og daglig leder mellom styremøter.
Det er viktig å forstå at selv om administrasjonen har en opplysningsplikt overfor styret, så har styret et ansvar for å etterspørre tilstrekkelig informasjon og grunnlag til å utøve sin rolle.
Styret skal:
- Føre kontroll med økonomi, forvaltning og drift
- Følge opp daglig leder og administrasjonen
- Sikre etterlevelse av lover, reglementer og interne retningslinjer
Eksempel: administrasjonen fremlegger forslag til budsjett for nytt år. Av saksunderlaget er det vanskelig å se sammenhengen mellom kretsens strategiske satsingsområder og disposisjonene som er gjort. Styret kan da be om mer informasjon for å se om strategiske prioriteringer er ivaretatt, og eventuelt diskutere endringer før et endelig budsjett skal vedtas av styret.
Opplysningsplikten
Styret har et ansvar for at relevant og riktig informasjon deles med rette mottakere, internt og eksternt.
Styret har opplysningsplikt til:
- Kretsens eiere, altså kretstinget
- Medlemmer og klubber via årsberetning
- Revisor og kontrollkomite
- Omverdenen ved viktige vedtak
Det er også viktig at styret formulerer tydelige vedtak og gjør tydelige bestillinger til administrasjonen slik at de har den informasjonen de trenger for å utføre sin jobb.
Egenvurderingsplikten
I dette punktet ligger det at styret jevnlig skal evaluere sitt eget arbeid. Det er for å sikre kvalitet, forbedringer og en god rolleutøvelse. En evaluering av styrets arbeid kan gjøres på flere måter. En mal for gjennomføring er tilgjengelig, se tabell nederst i styrehåndboken.
Dette kan ivaretas for eksempel gjennom en undersøkelse styremedlemmene fyller ut en gang i året, og som styreleder følger opp ved å oppsummere og foreslå tiltak for styret videre.
Habilitet
Styrearbeid innebærer ofte interesseavveininger og relasjoner på tvers av roller. Habilitetsreglene skal sikre at kretsstyrets behandling og vedtak er saklige, uavhengige og tillitsvekkende. Ryddig habilitetspraksis beskytter både den enkelte tillitsvalgte, styret som kollegium og kretsens legitimitet.
Et styremedlem er habil når det ikke foreligger forhold som kan svekke tilliten til medlemmets upartiskhet i saken. Et styremedlem er inhabil når det foreligger en interessekonflikt eller en særlig tilknytning til saken som gjør at medlemmet ikke bør delta i behandlingen eller avgjørelsen.
Habilitet kan bli aktuelt i alle saker der et styremedlem har:
- særskilt personlig, økonomisk eller organisatorisk interesse i utfallet
- roller eller tilknytning som kan gi særfordel eller særulempe
- nære relasjoner til personer eller miljøer som saken gjelder, for eksempel en klubb
- forhold som kan svekke tilliten til prosessen, selv om medlemmet selv opplever å være objektiv
Plikter og ansvar:
- Den enkeltes plikt: Hvert styremedlem skal selv vurdere habilitet og melde fra så tidlig som mulig dersom det kan foreligge et habilitetsspørsmål. Ved tvil løftes spørsmålet.
- Styrets plikt: Styret skal ta stilling til habilitetsspørsmålet. Den det gjelder deltar ikke i vurderingen. Er medlemmet inhabil, skal vedkommende ikke delta i saksforberedelse, drøfting eller vedtak i den aktuelle saken.
Anbefalt praksis
Habilitet som fast punkt tidlig i hvert styremøte.
Tidlig varsling til styreleder (gjerne når saken settes på agendaen).
Kort habilitetsvurdering i møtet ved behov.
Gjennomføring: Inhabilt medlem fratrer under behandlingen av saken (fysisk eller digitalt).
Protokoll: Det protokollføres at habilitet ble vurdert, hvem det gjaldt, styrets beslutning og at vedkommende ikke deltok.
Det vises til § 9-5. Habilitet i NFFs lov for detaljerte bestemmelser.
NIF har utarbeidet en veileder om inhabilitet, som finnes på denne lenken.
Kort sjekkliste (i tvilstilfeller)
Har jeg en særinteresse i utfallet?
Gjelder saken en organisasjon eller person jeg står nær?
Kan min deltakelse svekke tilliten til beslutningen?
Ville en utenforstående stusset over at jeg deltok?
Dersom styret ikke er beslutningsdyktig på grunn av habilitet, oversendes saken til NFF sentralt.
Varslinger
Forbundsstyret vedtok i desember 2025 nye rutiner for behandling av varsler mot tillitsvalgte. I dette inngår det at varsler på tillitsvalgte mottas sentralt, og sendes til varslingsutvalg i kretsen dersom det angår kretsen, eller varslingsutvalget til forbundsstyret om det gjelder forbundsstyremedlemmer.
Gjelder varslingssaken et medlem av et varslingsutvalg, behandler de to øvrige medlemmene av utvalget varslingen.
Varslinger om uønskede hendelser
NFF har to varslingsportaler i MittVarsel. Den ene gjelder uønskede hendelser, og er til for alvorlige uønskede hendelser som oppstår i medlemsklubber.
Varslingskanalen er tilgjengelig via lenke på fotball.no sine sider, på link portal.mittvarsel.no.
Den andre kanalen vedrører saker om:
- NFF-ansatte på Ullevaal Stadion
- NFF-ansatte i de 18 fotballkretsene
- Ansatte i NFFs heleide datterselskaper
- Tillitsvalgte i NFF
Varslingssiden for interne forhold i NFF er tilgjengelig her.
Arbeidsgiveransvar
Arbeidsgiveransvaret for kretsens daglige leder og øvrige ansatte ligger hos NFF sentralt ved generalsekretæren. Daglig leder utøver styringsretten i kretsen overfor sine ansatte og forestår daglig drift.

Øvrige oppgaver
Representasjon
Kretsledere og vararepresentanter har tale-, forslags- og stemmerett på forbundstinget.
Kretsledere er representert i kretslederkomitéen. Kretslederkomitéens oppgave er å fremme breddefotballens interesser og bedre deres rammebetingelser, og sammensetning og formål er regulert i NFFs lov § 6-13.
Kretsstyrets medlemmer har tale-, forslags- og stemmerett på kretstinget.
Kretsstyrets medlemmer representerer kretsen ellers på utdelinger, klubbforum og andre avtalte sammenhenger der politisk representasjon er naturlig.
Kretsene er valgt av sine klubber for å representere dem inn mot NFF. Samtidig har kretsstyret et ansvar for å formidle det samlede fotballsynet i saker som berører både krets og forbund. På møteplasser som kretsledersamlinger og forbundsstyrets utvidede samlinger møter man både som representant for sin krets og som del av et større fellesskap.
Styremedlemmer har ansvar for å opptre i tråd med kretsens og forbundets verdier og retningslinjer i sammenhenger der man må forstå at man representerer NFF. Respekt og varsomhet gjelder i alle sammenhenger, også i bruk av sosiale medier.
Personlig ansvar
Selv om styret fungerer som et kollegium, må hvert medlem være bevisst sitt personlige ansvar. Det handler for eksempel om å sikre at alle saker er grundig belyst og dokumentert før beslutninger fattes.
Strategisk ansvar
Kretsstyret har i tillegg til sine lovpålagte oppgaver ansvaret for kretsens strategiske målsettinger og faglige prioriteringer. I tråd med fotballens utvikling og profesjonalisering er det viktig at styrets arbeid holder tritt. Med faglig kompetente administrasjoner i alle kretser ligger mulighetene til rette for å jobbe mer strategisk og politisk. Styrene kan spille en viktig strategisk rolle for fotballens videre utvikling ved å jobbe systematisk langs de store linjene.
Fotballen har en tydelig samfunnsrolle. Idrett har stor verdi både i lokalsamfunnet og i storsamfunnet, fra barnas første møte med klubben til rollen idretten spiller i å bekjempe utenforskap, skape sosiale arenaer og gi barn og unge et godt fundament gjennom aktivitet.
Å sikre gode rammevilkår for fotballen krever målrettet politisk arbeid. Dette er en viktig oppgave for kretsstyrene.
Neste side